Påske 2006::TG::Reisen

Var på togstasjonen i Bergen ca 22:30 i går. Jeg hadde bestilt billetter i god tid, og hadde sagt under bestillingen at jeg skulle hente billettene på stasjonen. I god tro, og av gammel vane, var jeg 100% sikker på at billettluken holdt åpen frem til siste tog. Den gang ei. Jeg ringte så fort jeg kunne til NSBs kundetelefon, og ei hyggelig dame ba meg bare roe meg ned, fordi alt kom til å gå så fint. Og det gjorde det! *klapp for NSB* jeg hentet bare billetten min på bistroen.
På bistroen derimot møtte jeg en rar mann. La oss kalle han "Arne" for å gjøre det hele lettere, og mer anonymt. Det første "Arne" sa da toget begynte å rulle var følgende:
"Its a crazy ride!" - Hm? Er dette en sprø reise? vi reiser med toget for svarte svingende. "Get ready!" fortsatte han "... for a crazy ride." Først trodde jeg "Arne" var engelsk, eller i allefall engelsktalende. Det er jo mulig det finne de fra USA med dårlig språk. Som lyn fra klar himmel rakte han ut hånden sin, og sa "Arne. Og du?"
Jeg er alltid en høffelig gutt, tok fyren i hånden og sa mitt navn.
"Arne" fortalte han skulle fra Bergen til Gol, for å møte sin kone og 20mnd gamle sønn. De hadde åpenbart tatt turen i forveien. "Arne" kunne ogås avsløre at han i løpet av den dagen hadde "strippet en spillemaksin for 5000 spenn, så hvorfor ikke bruke de pengene på de han elsket mest?". Å bruke pengene på mennesker man elsker er en god ting. Det virket derimot som om at han også hadde brukt en god slump penger på øl også denne dagen. For mens han pratet med meg (eller med seg selv, han gjorde dette også) dro han plutselig en engelsk frase. Fraser som feks "I'm crazy, I know." eller "Yeah baby! Its a crazy ride!" Ikke spesielt oppfinnsomt kansje, men likevel.
Det tok ikke lange tiden føre jeg begynte å miste interessen for fyren, og det virket på meg som at resten av folket i bistroen hadde mistet interessen for lenge siden.
"Arne" åpner en øl, tar en god slurk og gir seg selv tre stykk ørefik. Skikkelig ørefikk. Alle i vognen skvatt/kvapp synkront. Etter det første smellet snudde jeg meg raskt mot han, og jeg var vitne til at han virkelig dro til. Rett på øret!
Da var det på tide å møte NSBs sovekupe, og det siste jeg så han gjorde var å spille en sinnsykt stor luftgitar, og si ordene "bewwoooo!"

Heldigvis var fyren gammel. En utdøende rase.
Takk for det.
Jeg, en heldiggris, som slipper å måtte bekymre meg om å bli slik selv.