Slipp meg fri!

Så filmen "Slipp Jimmy fri!" i går. Filmen som Dagbladet, av grunner som for meg er ukjente, ga en sekser.
La meg begynne.
Greit, Jimmy er en heller sliten elefant, men det ser ikke ut på meg som om han har hardt at han gir ut for å ha det. Tror rett og slett ikke på han.

Samemafian er ikke morsom. Jeg lo ikke en gang. minst. Det kunne vært morsomt, men det var det ikke.

Stemmene til alle i filmen virker som om de har bare blitt lest opp fra et ark, og at stemmene ble tatt opp første gang de ble talt. Det var ingen innlevelse. Og de som prøvde seg på innlevelse overdreiv, slik at det ble falsk det og. Stemmene minte meg mest om tvprogrammet "Venner eller fiender" som gikk på TV-Norge for en del år siden.

Kælle er bare ekkel, og jeg syntes ikke det er overhodet morsomt å vite hvordan man kan ta livet av katter, eller hunder. Spesielt ikke i detalj.

Jeg lo en gang i filmen, og det var da de klaget på at det var så kaldt i bilen, og det viste seg at bilen dem hadde stjålet var uten frontrute.

Å klippe neglene med neglklipper er mer spennende enn denne filmen. At den i tillegg hadde hundrevis med feil i 3d-en gjør at det hele virker som en amatørfilm. Jeg nevner: Motorsykler som kjører på steiner, og ugjevnt grunnlag men likevel virker det som om de kjører på sparklet vei. Steiner som bare dukker opp under et lite ras. Amatørmessigbehandling av teksturer når figurende blunker (teksturen fra panna blir bare dratt ned i ansiktet.) Slik det ser ikke ut når man blunker.
Det lages bedre filmer i løpet av The Gathering , og det er historier som er i realtime, og ikke rendring.

At filmen er dedikert til det største dophuet Norge noen gang har sett gjør selvsagt ikke saken noe bedre.

Dustefilm. Terningkast 1.

Windows Defender beta2

Og har problemet jeg tok opp for et par poster siden blitt rettet? Selfølgelig ikke.

Påske 2006::TG::Skuffelsen

Skuffelsen var stor da jeg våknet dag 3, og så at et grøthue hadde stukket av med lapdogen min. Selv om den var låst fast til bordet, tok dusten seg bryet. Desverre :/

Påske 2006::TG::Reisen

Var på togstasjonen i Bergen ca 22:30 i går. Jeg hadde bestilt billetter i god tid, og hadde sagt under bestillingen at jeg skulle hente billettene på stasjonen. I god tro, og av gammel vane, var jeg 100% sikker på at billettluken holdt åpen frem til siste tog. Den gang ei. Jeg ringte så fort jeg kunne til NSBs kundetelefon, og ei hyggelig dame ba meg bare roe meg ned, fordi alt kom til å gå så fint. Og det gjorde det! *klapp for NSB* jeg hentet bare billetten min på bistroen.
På bistroen derimot møtte jeg en rar mann. La oss kalle han "Arne" for å gjøre det hele lettere, og mer anonymt. Det første "Arne" sa da toget begynte å rulle var følgende:
"Its a crazy ride!" - Hm? Er dette en sprø reise? vi reiser med toget for svarte svingende. "Get ready!" fortsatte han "... for a crazy ride." Først trodde jeg "Arne" var engelsk, eller i allefall engelsktalende. Det er jo mulig det finne de fra USA med dårlig språk. Som lyn fra klar himmel rakte han ut hånden sin, og sa "Arne. Og du?"
Jeg er alltid en høffelig gutt, tok fyren i hånden og sa mitt navn.
"Arne" fortalte han skulle fra Bergen til Gol, for å møte sin kone og 20mnd gamle sønn. De hadde åpenbart tatt turen i forveien. "Arne" kunne ogås avsløre at han i løpet av den dagen hadde "strippet en spillemaksin for 5000 spenn, så hvorfor ikke bruke de pengene på de han elsket mest?". Å bruke pengene på mennesker man elsker er en god ting. Det virket derimot som om at han også hadde brukt en god slump penger på øl også denne dagen. For mens han pratet med meg (eller med seg selv, han gjorde dette også) dro han plutselig en engelsk frase. Fraser som feks "I'm crazy, I know." eller "Yeah baby! Its a crazy ride!" Ikke spesielt oppfinnsomt kansje, men likevel.
Det tok ikke lange tiden føre jeg begynte å miste interessen for fyren, og det virket på meg som at resten av folket i bistroen hadde mistet interessen for lenge siden.
"Arne" åpner en øl, tar en god slurk og gir seg selv tre stykk ørefik. Skikkelig ørefikk. Alle i vognen skvatt/kvapp synkront. Etter det første smellet snudde jeg meg raskt mot han, og jeg var vitne til at han virkelig dro til. Rett på øret!
Da var det på tide å møte NSBs sovekupe, og det siste jeg så han gjorde var å spille en sinnsykt stor luftgitar, og si ordene "bewwoooo!"

Heldigvis var fyren gammel. En utdøende rase.
Takk for det.
Jeg, en heldiggris, som slipper å måtte bekymre meg om å bli slik selv.

Tv3: Prinsessen og prosessoren

Haha! Det er enkelte som nekter å innse at de trenger å søke hjelp, og når de først får hjelp nekter de plent å ta i mot den hjelpen man får.

video